Først kan vi bemerke at vi har valgt å ikke ta med alle forkortelsene til filamentmaterialene (PLA, ABS, PETG osv osv) i denne oversikten. Disse tar vi en grundigere gjennomgang av i PolyAkademiets Filamentskole.

Adhesive
Betyr adhesjon, klebrende, festemiddel, eller rett og slett lim. For å sikre feste mot byggeplaten brukes lim eller limlignende stoffer. Vi bruker selv limspray i de fleste tilfeller da det gir mindre kliss og mindre limrester, men i noen tilfeller må man faktisk ty til en solid limstift. I enkelte situasjoner kan det faktisk være man må bruke tape på byggeplaten, men da snakker vi printing med ganske spesielle materialer. En god Adhesive laget for bruk med 3Dprint, aktiveres ved temperatur og sørger for at utskriftene sitter godt mens printen blir skrevet ut, og så deaktiveres limstoffet når platen blir kald. Dette sørger for mindre / ingen gris og optimalt grep, samt beskytter også skriveflaten mot at filamentet setter seg for godt.

Bed
Joda, oversatt betyr det seng, men i denne sammenhengen siktes det til byggeplattformen. Byggeplattformen, eller byggeplaten, er den platen som filamentet smeltes ned på og lag for lag danner et objekt. Trolig er den utbredte bruken av ordet bed i Norge på grunn av enkelheten, kontra byggeplattform.
Tidligere var det vanlig at byggeplattformen hadde en avtagbar glassplate, men i dag leveres de fleste printere med en fleksibel og magnetisk PEI plate som lett kan taes av og på. Disse PEI platene gjør det også betydelig lettere å løsne den ferdige printen.

Bedleveling, autoleveling
Leveling betyr her nivåjustering, og det siktes da til byggeplattformen, og avstanden mellom denne og dyse. Det er helt essensielt at denne avstanden er helt korrekt, og vi snakker da om så lite som 0,2 mm. Marginene er såpass små at 0,4mm eller 0,1mm feil er nok til å ødelegge en print.
Tidligere måtte man på alle 3D printere justere byggeplattformen manuelt, men selv om det i dag er flere og flere printere som gjør dette automatisk finnes det fortsatt manuelle og semimanuelle utgaver. Disse justeres typisk med fire justeringshjul på undersiden av byggeplattformen for å oppnå en helt horisontal byggeflate. På de “enkleste” utgavene kalibrerer man printhodet mot denne overflaten manuelt, og tradisjonelt bruker veldig mange et A4 ark for å finne riktig avstand mellom byggeplate og dyse. Hakket mer avansert er de printerne som har manuell nivåjustering av høyden mellom dyse og skriveflaten, mens ujevnheter over skriveflaten kalibreres automatisk og kompenseres for under utskrift.
Helautomatisk nivåjustering ble – selv om det fantes tidligere – for alvor introdusert på forbrukermarkedet da Bambu Lab lanserte sin første printer. Disse justerer alt selv og du trenger kun å trykke på en knapp for “automatisk kalibrering”.
I dag er flere printere helautomatiske, og mange av de gir ikke engang muligheten for manuell justering av byggeplattform om du skulle ønske det engang. Printeren går da gjennom en prosedyre hvor den bruker dysen (eller en tilleggssensor) for å føle en mengde punkter over hele byggeplaten, og fanger opp selv de minste ujevnheter.
Du kan lese mer om dette i PolyAkademiets Printerskole (kommer!).

Bed slinger
Bed slinger er betegnelsen på en type 3D printer som bruker noe som heter Cartesian motion system, hvor X-, Y- og Z-aksene jobber uavhengig av hverandre, og der printhodet er på X-aksen, byggeplattformen er på Y-aksen og gantry på Z-aksen. Ordet bed slinger kommer rett og slett av at “bed slings along the Y-axis” – altså at byggeplattformen “slynges” frem og tilbake på Y-aksen.
Alle “bed slingere” bruker Cartesian bevegelsessystem, men ikke alle som bruker dette systemet er “bed slingere”.
Det er for øvrig nå også kommet et unntak fra “regelen”, som er “bed slingers” med CoreXZ motion system.

Benchy, benchy boat
De siste årene har en liten modell av en taubåt med et snodig utseende blitt en slags standard på enten hvor god en printer er, eller hvor god du er til å stille inn en printer. Ikke minst har den også blitt en måleenhet for printhastighet, og det bygges printere som nærmest har som misjon å sette rekord på å printe denne lille figuren. Grunnen til at akkurat denne båten har blitt en slik referanse er fordi den har en utforming som flere måter utfordrer printerens egenskaper og/eller oppsett, og lett avslører defekter. I en og samme figur har man her både et glatt skrog som buler utover, overheng, flater med vinkel, logo på undersiden, en liten logodetalj på akterenden, og flere andre utfordringer.
For noen svært få år siden var det ikke uvanlig at det tok en time og oppover å printe en Benchy, i dag er det ikke uvanlig med 20 minutter og lavere og enda oppnå strålende kvalitet. Rent hastighetsmessig har man nå i 2024 en rekord på under 2 minutter, men estetisk ligner det kanskje mer på et skipsvrak enn en flunkende ny taubåt.

Bowden, Bowden-printer
Med Bowden-printere menes printere med et Bowden ekstrudersystem. I motsetning til Direct-systemet (hvor ekstruder sitter integrert sammen med printhodet) har Bowden-baserte printere ekstruderen separat fra printhodet. Ekstruderen – som da sitter fast i printerens ramme – mater filamentet gjennom en PTFE-slange til printhodet.

Buildplate
Dette er byggeplaten som ligger oppå byggeplattformen. Er i de fleste tilfeller avtagbar, kan være f.eks. glassplate eller PEI-plate.

CAD
Står for Computer Aided Design, og er betegnelsen på programvare som brukes typisk innen 3D design – herunder lage, modifisere, analysere og optimalisere.  Den korrekte norske betegnelsen er dataassistert konstruksjon (forkortet DAK).
Det er også mulig å lage 2D tegninger med CAD-programvare. CAD har vært mest kjent blant ingeniører og designere i en årrekke, men i nyere tid benyttes det mer og mer i “privat regi”.
Når et design er laget i CAD kan programvaren eksportere dette til f.eks. en STL-fil som du kan importere til slicer-programvaren, og deretter starte en 3D print.

Cartesian Motion System
Dette er navnet på bevegelsessystemet hvor X-, Y- og Z-aksene jobber uavhengig av hverandre. Dette kan fungere på flere forskjellige måter. F.eks. hvis byggeplattformen beveger seg langs X- og Y-aksene og printhodet vertikalt opp og ned, eller plattformen beveger seg vertikalt og enten X- eller Y-akse og printhodet horisontalt. Den mest vanlige er at byggeplattformen beveger seg horisontalt langs Z-aksen, og printhodet beveger seg todimensjonalt langs X- og Y-aksene.

Clog
Tiltetning, akkurat som ordet tilsier så betyr det at filamentet har satt seg fast i hotendsystemet en eller annen plass. Mest vanlig er det at det setter seg fast i heatbreak som følge av heatcreep, men det kan også skje pga oppbygning av fibre eller forbrenning av filament i dysen.

Cold end
Kort og enkelt den kalde delen av printprosessen, altså den delen som sørger for mating av filament. Består i hovedsak av ekstruder og delene som tilhører denne, og PTFE tube dersom det gjelder Bowden-baserte printere.

CoreXY Motion System
Dette er bevegelsessystemet i printere hvor X- og Y-aksene er samtidig drevet av to eller flere motorer, og Z-aksen drives uavhengig. Det betyr altså at printhodet styres i lengde- og bredderetningen, men har ingen høydebevegelse. Byggeplattformen tar seg av bevegelsene opp og ned.

Delta Motion System, deltaprinter
Dette bevegelsesystemet benytter seg av tre armer for å kontrollere printhodet i alle akser (altså både X, Y og Z), og byggeplattformen står helt i ro i bunn. Hver arm kan kun bevege seg opp og ned, men siden alle tre armene kan gjøre dette uavhengig av hverandre kan printhodet derfor beveges i alle retninger.

Direct Drive
Dette er betegnelsen på printere med ekstruder integrert i printhodet. Her føres filamentet rett fra rull til printhodet, hvor ekstruderen mater filamentet videre ned i hotend. Direct ekstrudersystem er da motstykket til Bowden-systemet – hvor ekstruderen er plassert separat fra printhodet.

Extruder, extrusion
Det norske ordet for extrusion er ekstrudering. Dette er en prosess for plastisk formgivning av materialer. I en ekstruder presses materiale (i kald eller oppvarmet form) gjennom en dyse slik at man ender opp med en ønsket form, og i 3D printer sammenheng er denne prosessen filament som varmes opp til smeltepunkt og presses gjennom oppvarmet dyse.
En ekstruder fungerer som en mate-enhet, som ved hjelp av tannhjul drevet av en stepper motor (nå er det mye nye ord her, eller hva?) griper tak i elementet og trekker det videre slik at dysen til slutt ender opp med en jevn strøm av materiale. Den bestemmer både hvor mye materialet som mates, og med hvilken hastighet. Denne enheten sitter før materialet blir varmet opp, og man sier ofte at det sitter i printerens cold end – den kalde delen.
Avhengig av hvordan 3D printeren er bygget opp sitter ekstruderen enten som en egen enhet som mater filamentet gjennom et plastrør ned til printhodet, eller integrert i printhodet sammen med hotend.
Når vi først er innom denne delen, så kan vi kjapt nevne at printere med separat ekstruder kalles prosessen for Bowden ekstrusjon, og de med ekstruder integrert i printhodet kalles for Direct ekstrusion, eller Direct Drive. Kvaliteten på ekstruderen har direkte påvirkning på utskriftsresultatet.
Også dette kan du lese mer om i PolyAkademiets Printerskole (kommer!)

FDM
FDM står for Fused Deposition Modeling, og er selve teknologien som filamentbasert 3D printing benytter (trodde du ikke at det fantes andre typer 3D print? Joda, det gjør det – vi kommer til det lenger ned).
Dette er den mest populære formen for 3D printing, og baserer seg på at et materiale (altså filament) som mates gjennom en hotend (jepp, enda et fremmedord!), smeltes gjennom en oppvarmet dyse og ned på et underlag i tynne striper – lag for lag. Mens materialet ennå er varmt smeltes lagene sammen, og danner til slutt (forhåpentligvis) et ferdig objekt. Forskjellige materialer har forskjellige behov med tanke på dysetemperatur, bedtemperatur, romtemperatur osv.
Teknologien FDM ble patentert så tidlig som 1989, men på grunn av begrensingene som følge av patenteringen oppstod det i 2005 en alternativ teknologi – FFF. Skaperne av prosjektet FFF siktet mer mot forbrukermarkedet enn FDM, som på det tidspunktet var mer industrielt. Patentet på FDM utgikk i 2009, og for å gjøre en relativt lang historie veldig kort; I dag er FDM og FFF i praksis akkurat det samme, og sistnevnte forkortelse brukes sjeldent.

FEP
Står for Fluorinated Ethylene Propylene, og er blitt nærmest standarden for releasefilm innen resin-printing pga den gode kjemiske motstand og ikke-klebrige egenskaper.

Filament
Filament betyr singel tråd, eller tynn fleksibel trådlignende objekt. Innen 3D print henvises dette til materialet som benyttes i FDM-baserte printere. Leveres vanligvis på ruller, og det finnes en lang rekke forskjellige materialer. Mer om dette i PolyAkademiets Filamentskole.

FFF
FFF står for Fused Filament Fabrication, og oppstod som følge av FDM’s patent. I dag er det i praksis akkurat det samme som FDM – se punktet lenger opp om dette.

Flow
Betyr flyt, og omhandler kvantiteten, eller volumet, av filamentet som passerer gjennom ekstruder. Dette er et av punktene i slicer som kalibrert riktig kan gi et supert printresultat i stedet for et gjennomsnittlig.

Gantry
Gantry er selve rammestrukturen som holder printhodet oppe slik at det kan bevege seg rundt på byggeplattformen. Forskjellige typer printere har forskjellig oppsett av gantry, mens Delta-printere ikke er utstyrt med gantry i det hele tatt.

Ghosting
Dette er et ord som brukes når man opplever at det printede objektet har svake uønskede “kopier” av seg selv i utskriften, nesten som spøkelsesmønster – derav ordet ghosting. Kan i mange tilfeller også sammenlignes med ringer man får i vannet når man slipper en liten stein i det. Ghosting kan oppstå på mange måter og av mange grunner, og trenger ikke alltid å være så lett å finne ut av. En typisk måte det dukker opp på er f.eks. når man skal printe en plate med hull i, og hullene vil “gjenta seg” som små svake mønster i overflaten på selve platen.
Vanlige årsaker er feil retraction-innstillinger, for høy printhastighet, ujevn hotend-temperatur, dårlig filamentkvalitet eller mekaniske feil på printer i form av løse belter eller drev.

G-code
G-code er instruksjonene printeren får fra programvaren og inneholder alt printeren skal utføre. Det gjelder alle bevegelser, hastighet, filamentflyt, temperaturer og alt annet den trenger. Filen som inneholder denne koden genereres av slicer, som er en programvare man benytter for å klargjøre print og gjøre alle finjusteringer. Enkelt sagt er G-code geometriske beskjeder som forteller linje for linje hvordan maskinen skal bevege seg og denne koden /filen kan faktisk editeres og endres i notepad ved behov.

Heatblock, heaterblock
Heatblock er den firkantede delen i hotend som selve dysen er festet i. Heatblock er vanligvis laget i aluminium eller kobber fordi de leder varme veldig godt. Denne varmes opp av varmeelementet og sikrer stabil temperatur – man kan nesten si at heatblock fungerer som en buffertank for varmen til dysen.

Heated bed
Det ble ikke tatt med i forklaringen lenger opp, men dette er rett og slett en oppvarmet byggeplattform. En slik plattform gjør det enklere å få feste mot underlaget, og gir også et større spekter av materialer man kan printe med – mange materialtyper lar seg ikke printe uten oppvarmet byggeplattform.

Heatbreak
Ingen gode norske ord for direkte oversettelse her, men kunne kanskje vært oversatt til varmeskille? Heatbreak er typisk laget av rustfritt stål eller titan, og er et lite gjenget rør som både mekanisk og termisk separerer varm og kald side av hotend. Det er inni dette lille røret der filamentet begynner å mykes opp og endre karakteristikk, men samtidig hindres i å smelte for tidlig. Heatbreaken hindrer også heat creep, altså at varmen sprer seg oppover i den kalde delen.
Kvaliteten til heatbreak er viktig, og en heatbreak i dårlig kvalitet ender ofte opp i blokkeringer (clog).

Heatcreep
Dette er betegnelsen på en situasjon hvor varme i en hotend kryper oppover fra hotend til ekstruderen, altså fra hotend til cold end. Dette kan f.eks. skje hvis hotend er overopphetet (f.eks. som følge av defekt termostat), for dårlig kjøling eller defekt kjølevifte, dårlig hotend-design, eller mye skitt eller filamentrester på heatsink. Det kan også skje dersom printprosessen har stoppet som følge av et problem, varmen blir stående på og filament blir stående lenge i hotend.

Heatsink
Dette er kjøleribbene som utgjør mesteparten av det som kalles den kalde siden i hotend, eller enklere forklart – det er kjølesystemet til hotend. Den leder varme bort fra filamentrøret som går gjennom gjennom extruder mot hotend, og kombineres typisk med en vifte. Man ønsker ikke at filamentet begynner å myknes / smeltes før det treffer selve varmesonen/smeltesonen i hotend.

Hotend
Hotend er den varme delen av printhodet, og er den delen som sørger for at materialet utsettes for riktig og jevn temperatur. Man kan kalle det veldig enkelt for en glorifisert limpistol. Vi bruker selv ordet hotend da det ikke finnes noe godt norsk ord for dette.
Hotend består av et rør hvor filamentet presses gjennom (ved hjelp av ekstruderen), kjøleribber, heatblock, heatbreak, thermistor og dyse.
Og for å skape forvirring for nybegynnere – også hotend består av en varm del og en kald del. Varm og kald del i hotend er adskilt av heatbreak.

MJF , Multi Jet Fusion
Multi Jet Fusion er, på lik linje som SLS, en pulverbasert 3D print teknologi, men i motsetning til SLS som bruker laser for å smelte materialet bruker MJF i stedet et smeltemiddel for å lage modellene. Vi vil forklare denne teknologien nærmere i PolyAkademiets Printerskole (kommer!).

Nozzle
Enkelt og greit; dyse. Det er her det smeltede filamentet presses gjennom for å danne objektet på byggeplaten – lag for lag. De fleste printere leveres som standard med 0,4mm dyse, men disse kan etter behov erstattes med både mindre og større. Mindre dyser gir mer detaljer, men lenger printtid, også større risiko for blokkering. Større dyser er motsatt – mindre detaljer, men hurtigere print og redusert risiko for blokkering.

PEI / Flexplate
Forkortelsen PEI står egentlig for Polyetherimide, og er belegget som gjør en stålfjærplate til en nesten vedlikeholdsfri byggeplate. De kalles gjerne også for flexplate. Disse platene er magnetiske og legges på byggeplattformen. Introduksjonen av PEI plater har vesentlig forenklet FDM 3D printing, både med tanke på feste under print, og det å løsne objektet etterpå.
PEI plater finnes med forskjellige strukturer, avhengig av behov.
Dersom man har printer som ikke er forberedt for PEI plater så kan man likevel installere dette ved å kjøpe flexplate hvor det medfølger magnetisk underlag som klistres på byggeplattformen.
Norsk ord for PEI plate? Her kan man fint kan bruke betegnelsen PEI plate på norsk, alternativt fleksibel byggeplate eller fleksiplate.

Polyalkemi
Stedet å gå til for å handle 3D printer, filament og utstyr (beklager, vi kunne ikke la være 😉 )

Printer er for lengst blitt et helt vanlig ord i det norske ordforrådet, og mange kjenner det fra teleprinter, blekkprinter, laserprinter osv. – og nå også 3D printer.
Ordet er egentlig det engelske ordet for skriver, og helt korrekt norsk er det riktig å bruke 3D skriver.
3D skriveren skriver utskrifter på utskriftsplate.
Vi går ikke videre på dette temaet, vi bruker selv ordet printer mest.

PTFE tube
PTFE er en forkortelse for det spennende ordet Polytetrafluoroethylene og er et syntetisk materiale svært likt Teflon. I 3D printere brukes tuber, eller slanger om du vil , for å guide filament dit det skal. Dette kan være mellom ekstruder og printhodet i Bowden-printere, eller mellom en multi-filament modul (som f.eks. Bambu Lab’s AMS) og selve printeren, eller fra filamentrull til ekstruder.
Grunnen til at man bruker PTFE er den lave friksjonen, som sikrer at filamentet glir lett frem og tilbake i tuben.

Retraction
Dette er en funksjon som filamentbaserte 3D printere benytter for å forhindre drypping av materiale under bevegelse/forflytning av printhodet. I det øyeblikket printhodet skal forflytte seg (og da altså stopper å skyve materiale gjennom ekstruderen) trekkes filamentet noen millimeter opp slik at presset mot dysen fjernes – og dermed forhindrer drypping.
Retraction benytter parametre som blant annet distanse (hvor langt opp skal materialet trekkes) og hastighet (hvor fort skal materialet trekkes opp). Kombineres i noen tilfeller med funksjonen Z-hop eller Z-lift.
For mye retraction og du kan risikere clog, og for lite gir stringing.
Det vil være en del forskjell på innstillingene på retraction avhengig av om man har Bowden-basert eller Direct drive-basert printer. Førstnevnte har typisk en retraction-distanse på rundt 8-15mm, mens Direct drive printere gjerne har en retraction-distanse på kun 0,6-2,5 mm.
Fleksible materialer kan være vanskeligere å styre retraction på, da de fort kan strekkes fremfor å faktisk bli dratt opp fra dysen.

Slicer
Dette er programvaren man bruker for å klargjøre en fil med en 3D modell for print. Slicer konverterer 3D modellen til printinstruksjoner, og legger på alle innstillingene som ligger i slicer – herunder eksempelvis hastighet, temperaturer, flyt, akselerasjon, evt støttestrukturer, og nærmest uendelig mye mer. Det er et avsindig antall justeringer man kan gjøre i en slicer, og man skal være rimelig erfaren for å kjenne til alle disse. De fleste klarer seg heldigvis med et begrenset utvalg.
I sliceren importerer man filen med 3D modellen, typisk en STL eller OBJ fil. Dette er filer som eksporteres fra et CAD program, altså et program som benyttes for å tegne/modellere i 3D. Søker man opp ferdige modeller på nettet vil det stort sett være STL-filer. Men disse filene inneholder kun selve objektet, og ingen informasjon om type filament, temperatur eller de andre innstillingene – og det er her slicer kommer inn i bildet.

SLA
Forkortelse for Stereolithography, som er betegnelsen på den mest vanlige formen for resinbasert 3D printing.

SLS
SLS står for Selective Laser Sintering, og er en pulverbasert 3D print teknologi som benytter laser for å smelte sammen lagene til et ferdig objekt. Dette kan du lese mer om i PolyAkademiets Printerskole (kommer!).

Stepper motor
Stepper motor, eller trinnmotor, er en av de virkelig essensielle komponentene i en 3D printer. Disse sørger for alle bevegelsene til aksene, og man finner de i også andre maskiner som benytter CNC (Computer Numerical Control) prinsippet.
En stepper motor er en type elektrisk motor som selektivt dreier en viss prosentandel av en omdreining, og dette kalles trinn, eller steps – derav navnet. Denne motortypen kan starte og stoppe lynraskt, og sørger for de svært presise bevegelsene i en 3D printer.
Man finner stepper motorer flere steder på en 3D printer for å drive de forskjellige aksene frem og tilbake (eller opp og ned), og ikke minst i ekstruderen som sørger for styringen av filamentmatingen.

Stringing
Ikke noe godt norsk ord her som vi kjenner til, men det handler om “strenger”. Det er en beskrivelse på når det oser litt materiale ut under transport av printhodet – altså når printhodet forflyttes fra ett sted på printen til et annet – og man får små tynne strenger. Kan minne om spindelvev eller tynne hårstrå.
Årsaken kan være flere ting, f.eks. for lite retraction.
En måte å fjerne de på uten å starte en helt ny print kan eksempelvis være å bruke en hårføner (men vær forsiktig, for du kan her samtidig også ødelegge printen på et blunk).

Thermistor
Thermistor er faktisk en forkortelse det også, og står for Thermally Sensitive Resistor. Dette er en enhet som måler temperatur, og man finner de flere plasser på en FDM 3D printer – blant annet i hotend og i byggeplattform. Denne typen thermistorer får redusert motstand etterhvert som temperaturen blir høyere. Temperaturkontrolleren i printeren leser av verdiene og regulerer temperaturen på de aktuelle plassene deretter.
Selve sensoren på en thermistor er mindre enn èn millimeter bred.

Warp, warping
Dette er enda et ord det er vanskelig å finne en direkte oversettelse på, men det betyr at objektet krøller seg eller vrir seg opp fra byggeplaten. Dette er selvsagt noe man må unngå, fordi det i praksis ødelegger printen – i større eller mindre grad. Noen materialer er mer utsatt for dette enn andre. Man skal ikke ha holdt på lenge med 3D print før man får førstehåndskjennskap til warping, og dette problemet oppstår ofte når det ekstruderte filamentet kjøles ned for raskt på byggeplaten og krymper før utskriften er ferdigprodusert. Temperaturforskjeller er også en viktig årsak, og kan f.eks. skyldes ujevn kjøling, dårlig ventilasjon, for svak viftehastighet, eller feil valg av filament.
For dårlig feste mot underlaget vil også kunne forårsake warping, og dette kan skyldes feil eller dårlig nivåjustering av bed, manglende lim, feil dysehøyde, dårlig ekstrudering eller skitten byggeplate. Vi kan også nevne at feil innstillinger i slicer eller for høy printhastighet kan gi warping.

Z-hop, Z-lift
Z-lift er en funksjon hvor printhodet “hopper” opp bittelitt (eller bed “hopper” ned – avhengig av hvordan printeren er konstruert)  når printhodet forflyttes fra et sted på printen til et annet. Kombineres typisk med funksjonen retraction.